Folkelån er et begrep som har blitt vanligere og vanligere i Norge. Det viser til en ny og interessant løsning som gjør det enkelt å ta opp lån fra enkeltpersoner, i motsetning til banker. I dag dekker vi alt du må vite om folkelån.
Hvorfor ta opp folkelån?
Det finnes mange gode grunner til å ta opp folkelån:
- De gjør det mulig for deg å fjerne banken som mellomledd, og dermed få gunstigere renter, ofte ca. 4-8% i stedet for 12-20%
- Lånetjenester tar seg av hele prosessen med å få folkelånet, slik at du ikke trenger å tenke på noe mye selv, annet enn å oppgi riktig informasjon og vite hvor mye lån du vil ha
- Lånetjenestene går gjennom en ordentlig prosess for å sikre at både låntaker og utlåner er finansielt trygge
- Du kan få vite hvor mye du kan spare på refinansiering før du tar opp det nye lånet. På denne måten vet du at du signerer en god avtale når du tar beslutningen
Hvordan fungerer et folkelån?
Et folkelån fungerer på samme måte som et vanlig lån. Du får ekstra tilgang på penger imot å betale en rente som gjør at utlånerne tjener på å gi deg lånet (og dermed har lyst til å faktisk låne deg de pengene).
Ordene “folkefinansiering” eller “crowdfunding” har samme betydning som folkelån, og går i denne sammenhengen ut på at enkeltpersoner går sammen for å gjøre det mulig for en person å ta opp lån. Utenom denne forskjellen – at enkeltpersoner i stedet for banker tilbyr lånet – funker folkelån akkurat som et lån uten sikkerhet.
Når du tar opp folkelån blir identiteten gjemt, slik at det bare er lånetjenesten som vet hvem du er. Selskapene som ordner lånene er lovpålagt å holde personopplysningene dine sikre, slik at ingen sensitiv informasjon lekkes ut.
Folkelånet er både for private og bedrifter
Som nevnt ovenfor brukes også brukes også begrepet “crowdfunding” for å betegne løsningen hvor flere personer går sammen for å låne ut penger til noen. Dette begrepet er kanskje bedre kjent i sammenheng med oppstartsbedrifter som trenger finansiering for å få ideen sin oppe å gå.
Noen bruker derimot alle tre begrepene – folkelån, folkefinansiering, og crowdfunding – for både privat og bedrift, men hovedtanken er den samme: at flere enkeltpersoner går sammen for å støtte et prosjekt (bedrift) eller gi en person lån (privat). Prosessen er i begge tilfeller veldig enkel, og tas hånd om av et tjenesteytende selskap.
Folkelån i bedriftssammenheng
Hvis du ønsker å starte din egen oppstartsbedrift kan du søke om å få støtte gjennom folkefinansiering, hvor personer med penger til overs kan velge om de har nok tro på ideen din til å investere i den.
Folkelån i bedriftssammenheng har lenge vært brukt i både Sverige og Danmark, og gjør det mulig for både veletablerte og ferske virksomheter til å søke lån fra mange tusen småinvestorer og potensielle kunder – noe som hadde vært svært vanskelig å koordinere hvis det ikke var for virksomheter som Kickstarter, et av de mest kjente crowdfunding-selskapene. Norges svar på Kickstarter er Kameo, og har også et system hvor småinvestorer tjener penger på å yte finansiell støtte, i stedet for bankene.
Hva kan man gjøre for å få bedre betingelser på folkelån?
For å få bedre vilkår på folkelån bør man stille opp med god betalingssikkerhet for långiverne i form av bolig eller annen personlig eiendom. Jo mer trygg långiverne er på at du kan tilbakebetale lånet på en jevn og forutsigbar måte, jo bedre rente vil du kunne få (en reduksjon som naturligvis stopper opp ved en viss mengde betalingssikkerhet).
Hvordan får man folkelån?
Søknadsprosessen for å få et folkelån er veldig enkel, siden lånetjenestene ordner alt det praktiske. Det er bare å gå inn på nettsiden, se hvor mye du sparer gjennom refinansiering, og sende en søknad.
Som med andre lån bør du dermed være nøye når du setter deg inn i betingelsene for tilbudene du vurderer å skrive under på. Du bør forsikre deg om at du faktisk kommer til å spare penger ved å ta opp det nye lånet, og at det ikke ligger noen skjulte kostnader som gjør lånet ugunstig. Dette kan du dobbeltsjekke med lånetjenesten du bruker.
